OM PROSJEKTET

Fotografiet i Kulturen er et norsk forskningsprojekt støttet av Norges Forskningsråd i perioden 2003-07.

Mens den tradisjonelle fotografiforskningen primært har vært opptatt av å skrive kunstfotografiets historie, tar prosjektet «Fotografiet i kulturen» utgangspunkt i at fotografiet gjennom hele sin historie har fungert i en mangfoldighet av sosiale og kulturelle sammenhenger: Fotografier har spilt en sentral rolle som instrument for sosial klassifikasjon og kontroll; fotografier er og har vært viktige hjelpemidler for vitenskapelig registrering og for journalistisk dokumentasjon; fotografier er og har vært viktige redskaper for etablering av både enkeltindividers og større sosiale grupper historie og identitet; fotografiske representasjoner gjennomsyrer vår hverdag og påvirker og former vår forståelse av verden og oss selv.

Prosjektet undersøker sentrale fotografiske representasjonsformer og funksjonsmåter med utgangspunkt i næranalyser av konkrete billeder og billedsamlinger. Det fokuseres i undersøkelsen på sammenhengene mellom representasjonsformene, de ulike funksjonsmåtene og deres sosiale, historiske og kulturelle kontekst. I tillegg diskuteres på den ene side de innbyrdes forholdene mellom representasjonsformer og funksjoner innenfor avgrensede tidsrom, på den annen side karakteristiske endringer av former og funksjoner over lengre tidsstrekk. Næranalysene har selvstendig verdi som kulturhistoriske og kulturanalytiske studier, men er samtidig tenkt å danne utgangspunkt for videre teoretisk refleksjon omkring den fotografiske representasjonsmåte. Det fokuseres i denne sammenhengen spesielt på hvordan «det fotografiske» er blitt forstått under vekslende teknologiske betingelser og i vekslende sosiale brukssammenhenger.

Prosjektet er tenkt som et bidrag til å styrke og videreutvikle både den fotohistoriske forskning og den fototeoretiske refleksjon. Dessuten er det hensikten å styrke rekrutteringen til det fotografiske forskningsfelt ved hjelp av doktorgrads- og hovedfagsstipend knyttet til prosjektet.

FORSKNINGSFELT

Gjennom de siste tre tiårene har det vært en voldsom ekspansjon i forskningen omkring fotografiet, både på internasjonalt nivå og i nordiske sammenhenger. Det er mange grunner til dette. En viktig bakgrunn er de oppbrudd og nyorienteringer som har preget de estetiske disiplinene helt siden 1960-tallet, herunder spesielt inspirasjonen fra semiotikk, strukturalisme og ”poststrukturalisme”. Med i bildet hører også inspirasjoner fra samfunnsvitenskabelige tradisjoner, og mer generelt den markante orientering mot historisk kontekstualisering som bl.a. kom til uttrykk i en rekke sosialhistoriske studier på 1970- og 80-tallet og i fenomener som «New Historicism» o.l. Disse utviklingene har styrket eldre, etablerte disipliner som f.eks. litteraturvitenskap og kunsthistorie mm. og har samtidig bidratt til konsolideringen av yngre fagfelt som f.eks. filmvitenskap og medievitenskap. Forskning i fotografiske emner har stått sentralt i forbindelse med mange av disse utviklingene. Fotografiets spesielle tegnstatus var et gjenkommende tema under utviklingen av billedsemiotikken i 1960- og 70-årene (Barthes, 1964; Eco, 1975; Metz, 1985). Og innenfor fag som kunsthistorie og medievitenskap førte nyorienteringene til en åpning og utvidelse av fagfeltene mot fotografiet. For kunsthistorikere er kunstfotografiet og etter hvert også andre fotografiske genrer blitt et legitimt forskningsfelt. Og tilsvarende er det kommersielle og det populærkulturelle fotografiet et sentralt forskningsobjekt innenfor medievitenskapen. I tillegg har studier av fotografiet stått sentralt i forbindelse med utviklingen av nye, tverrfaglige forskningsområder som «cultural studies» og «visual culture» (Mitchell: 1994).

Faglige og institusjonelle utviklinger

Digitalisering og problematisering

En annen, vel så viktig, del av bakgrunnen for den økte forskningsaktiviteten er endringene av den fotografiske praksis som følge av den teknologiske utviklingen. Fotografiet er i utgangspunktet et analogt bilde, men siden midten av 1980-årene har det vært mulig å lagre analoge fotografier digitalt, samtidig med at kameraer som produserer digitale bilder er blitt mer og mer vanlige både i kulturindustrielle sammenhenger og til hverdagsbruk. Digitaliseringen forbedrer fotografiets lagrings- og formidlingsmuligheter, men gir også muligheter for å manipulere med den fotografiske informasjonsmengden. Hvilket rokker ved en rekke vante forestillinger om fotografiets egenart som billed- og medieform (Mitchell: 1992).Ifølge den dagligdagse oppfattelsen gir fotografiet en «nøytral», «objektiv» fremstilling av sitt motiv. Selve produksjonsprosessen tilsier at fotografiet nødvendigvis må bære vitnesbyrd om det faktiske, at det fotografiske bilde her-og-nå snakker sant om motivets der-og-da. Derfor har fotografiet gjennom hele sin historie vært brukt som dokumentasjonsverktøy og som bevismateriale. Fotografier lyver ikke, men fotografer lyver, sa dokumentaristen Lewis Hine en gang omkring siste århundreskifte (Hine:1909) - og formulerte et synspunkt som alltid er underforstått når man snakker om den fotografiske pålitelighet, nemlig at fotografiet kan brukes på mange forskjellige måter, og at det kan manipuleres med den fotografiske informasjonen i konkrete brukskontekster. Digitaliseringens muligheter for å manipulere ikke bare med billedbruken, men med bildet selv, har gitt anledning til å ta denne problematikken opp på prinsipielt grunnlag. Det har i denne sammenhengen vært nødvendig å understreke at fotografiet, tross sin innlysende, faktuelle evidens, ikke gir en nøytral, objektiv dokumentasjon av «wie es eigenlich gewesen». Fotografier er avtrykk av virkelighet, men er også sosialt, kulturelt og historisk spesifikke representasjoner av virkelighet. Kameraet velger bestemte aspekter av virkeligheden - og det er nettopp bare visse aspekter som det overhodet er mulig å fotografere - og i kraft av denne utvelgelsen former og modellerer bildet virkeligheten. Fotografiet er både et redskap for erkjennelse og dokumentasjon og for historisk spesifikk fortrengning - avdekning og tildekning i en og samme prosess.

Den nye fotokunsten

Vi skal ikke diskutere kunstfotografiets historie i detaljer her, men bare fremheve at det i de siste årtiene er skjedd en interessant endring i synet på forholdet mellom fotografi og billedkunst, bl.a. under inntrykk av den digitale revolusjonen, men også påvirket av andre faktorer. Allerede på 1960-tallet begynte ”popkunstnere” som John Baldessari, Robert Rauschenberg, Ed Ruscha og Andy Warhol å arbeide med fotografier. I opposisjon til tidens formalistiske kunstfotografi betonte de fotografiets rolle i den mekanisk reproduserbare billedproduksjon, dets tilpasning til massekonsum og massekultur, dets betydning i sosialiseringsprosesser og som middel til politisk kontroll. Fotografiet ble ikke lenger betraktet som et auraladet objekt som skulle skattes for sine formale kvaliteter eller ekspressive egenskaper, men som et verdifullt hjelpemiddel i kampen for å dematerialisere kunsten (Solomon-Godeau: 1991). Fra popkunsten på 1960-tallet går det mange linjer frem mot de seneste tiårenes hybride verker hvor fotografiet bl.a. brukes i forbindelse med ulike appropriasjonsstrategier (Sandbye, 1992). Spesielt i denne siste sammenhengen har digitale teknikker spilt en sentral rolle (Amelunxen:1996). Dessuten brukes fotografiet som dokumentasjon av stedsspesifikke kunstprosjekter, happenings og performancekunst - prosjekter som i allerede i utgangspunktet er tenkt å skulle konstitueres og bevares i kraft av det fotografiske bilde. Etter i mer enn hundre år å ha vært overskygget og hjemsøkt av «the ghost of painting», har fotografiet således fått en helt sentral rolle i samtidskunsten. Hvilket på sin side har ført til fornyet diskusjon om fotografiets estetiske egenart og til en revurdering av bl.a. det tidlige fotografis posisjon i kunstsfæren. I kunsthistorisk sammenhenge beskrives disse utviklinger sedvanligvis med utgangspunkt i erfaringer fra den amerikanske kunstscenen, men det er her snakk om tendenser som er slått igjennom på bred internasjonal basis, spesielt har det gjennom det siste tiåret vært en tilsvarende vekst i europeisk fotobasert samtidskunst.

Fotohistorie, fototeori

Historisk

Fotografiets historie er ikke lang. Fotohistoriografiens historie er kortere. Det første større fotohistoriske verket var Beaumont Newhalls Photography, 1839-1937 (Newhall:1937). Verket var gjennom mange tiår nesten enerådende på feltet, men handlet - som de fleste etterfølgende oversiktsverker - primært om kunstfotografier og beskrev i realiteten ikke stort mer enn overflaten av det fotografiske produksjonsfeltet. I museer og arkiver finnes det enorme mengder av fotografisk stoff, et kulturhistorisk råmateriale som venter på å bli registrert og gjort til gjenstand for analyse og tolkning. Den type historieskrivning som Newhall representerer er blitt problematisert gjennom de siste tjue år hvor det har vært en rivende utvikling innenfor forskningen omkring det fotografiske mediets historie. Det viktigste trekk her er bruddet med den modernistiske formalismen som, spesielt i sin amerikanske versjon, siktet mot å bestemme fotografiets essens og på dette grunnlaget etablere en normativ poetikk og en tilsvarende «renset» fremstilling av mediets historie. Opp gjennom 1970- og 80-tallet ble denne tradisjonen kritisert fra mange hold for å være ufruktbar og politisk konservativ, samtidig med at det i samme periode ble utviklet interessante alternative fremstillinger (Burgin: 1982, Tagg: 1988, Solomon-Godeau: 1991). På bakgrunn av disse teoretiske og praktiske innspill utviklet det seg etter hvert en bestrebelse på å dekke fotografiet i alle dets former. Det har i denne sammenheng vært viktig å demonstrere, både teoretisk og praktisk, at fotografiet er et omfattende, komplekst og dynamisk felt, konstituert av ulike teknologier og mange forskjellige sosial praksiser hvori kunstfotografiet bare spiller en mindre rolle. Michel Frizots imponerende fremstilling av fotografiets verdenshistorie er et av de viktigste konkrete resultatene av denne nyorienteringen (Frizot: 1998). Men utviklingen har naturlig nok også ført til økende forskning i fotografiets «mindre historier», ikke minst i dets mange forhistorier (cf. Les multiples inventions de la photographie, 1989 (proceedings); Batchen, 1997), og i dets lokale og nasjonale særutviklinger.

Teoretisk

Fotografiet er en billedtype som i mange avgjørende henseender skiller seg fra andre bilder, og som nettopp av denne grunn ofte har vært gjenstand for refleksjon. Der er vel ikke utviklet noen egentlig teori om «det fotografiske», men siden oppdagelsen av fotografiet i 1839 har det omtrent kontinuerlig vært arbeidet med å forstå og bestemme fotografiets særstatus som billedform og som kulturelt og estetisk fenomen. En stor del av disse refleksjonene finner man i praktikernes skrifter (cf. Trachtenberg, 1980). Men også filosofer, esteter, kulturteoretikere og kulturkritikere har ytet sitt. F.eks. skrev Charles Sanders Peirces i 1890-årene noen betraktninger om fotografiets tegnstatus som fremdeles er retningsgivende for den teoretiske refleksjon (Peirce, 1998). Fra første halvdel av det 20. århundre kan f.eks. nevnes bidrag fra Siegfried Kracauer (1927, 1965) og Walter Benjamin (1931) og fra gestaltpsykologen Rudolf Arnheim (1966). I siste halvdel av århundret har feltet været dominert av semiotikere som Roland Barthes (1964), Umberto Eco (1975) og Christian Metz (1985) og av essayister som Susan Sontag (1979) og John Berger (1980, 1982). Felles for mange av disse senere bidragene er den fenomenologiske innfallsvinkelen, et trekk som får sin mest pregnante formulering i La chambre claire, Roland Barthes' innflytelsesrike meditasjon over den fotografiske erfaring (1980).

De senere tiårenes fotohistoriske arbeid har også hatt tydelige teoretiske implikasjoner. Fokuseringen på den fotografiske mangfoldighet har ført til en problematisering av selve forestillingen om Fotografi. Det er nærliggende å tenke at «Fotografiet» ikke finnes «i seg selv», at det bare finnes «fotografier», en uendelig serie innbyrdes forskjellige bruksformer og effekter. Som en reaksjon mot dette har fotohistorikere og fototeoretikere i de senere årene tatt til orde for en nyontologisk vending mot fotografiet. Bl.a. har Geoffrey Batchen (2001) pekt på at de historiske studiene har etterlatt en serie viktige spørsmål ubesvart: Hva er egentlig den tingen vi i vår kultur kaller fotografi? Og skal fotografiet bestemmes gjennom referanse til sin egen natur eller til den kulturen som omgir det?

Fotografiforskning i Norge og i Norden

Nordiske forskere har på mange forskjellige måter deltatt i det fotografiske forskningsfelts ekspansjon gjennom de siste tre tiårene. Man kan f.eks. peke på Lena Johannessons store arbeider om billedindustrialismens historie (1978), eller på Bent Fausings og Peter Larsens fotostudier i tilknytning til den såkalte «nye billedanalysen» (1989, 1980). Som det er tilfellet med den internasjonale forskningen, har heller ikke den nordiske fotoforskning noen entydig, klar institusjonell plassering. I tillegg er det nordiske forskningsmiljøet relativt begrenset. I Norge har den fotohistoriske og -teoretiske forskning sjelden vært knyttet til egentlige forskningsmiljøer, men primært til enkeltpersoner med institusjonell forankring innenfor fagområder som kunsthistorie og medievitenskap. I de fleste nordiske land er det imidlertid, som i Norge, en markant stigende interesse for det fotografiske forskningsfeltet; det er et stigende antall yngre forskere som arbeider med avhandlinger om fotografiske emner, og det er en kraftig interesse for feltet også blant studenter på lavere grads-nivå. For å stimulere denne interessen og støtte det nordiske samarbeid på feltet er det nylig etablert et Nordisk fotohistorisk forskningsnettverk. Nettverket som støttes av NorFa, er foreløpig planlagt til å virke i perioden 2003-05 og skal primært arrangere forskerkurs om fotografiets historie og estetikk. Utover å arrangere forskerkurs er nettverket mer generelt tenkt som møtested for nordiske og internasjonale fotoforskere

Litteratur

Amelunxen, H.v., Iglhaut, S., Rötzer, F., Cassel, A. (1996): Photography after photography: memory and representation in the digital age. s.l.: G+B Arts.

Arnheim, R. (1966): Towards a psychology of art: collected essays. London: Faber and Faber.

Axelsen, A. (1973): Stavanger: Bilder fra en svunnen tid. Stavanger: Dreyer bok.

Barthes, R. (1964): "Rhétorique de l'image", in Communications(4).

Barthes, R. (1980): La chambre claire. Note sur la photographie. Paris: Gallimard Le Seuil.

Batchen, G. (1997): Burning with desire. The conception of photography. Cambridge, Mass.: MIT Press.

Batchen, G. (2001): Each wild idea: Writing, photography, history. Cambridge, Mass.: MIT Press.

Benjamin, W. (1931): "Kleine Geschichte der Photographie", Gesammelte Schriften. Vol. II.1. Frankfurt: Suhrkamp 1980.

Berger, J. (1980): About looking. New York: Pantheon Books.

Berger, J., and Mohr, J. (1982): Another way of telling. New York: Pantheon.

Borgersen, T. (1992): Fotografiets tidspunkt: om Roland Barthes' La chambre claire - note sur la photographie (1980). [Trondheim]: Nordisk institutt Universitetet i Trondheim.

Bruce, C., Grundberg, A. (1994): After art: rethinking 150 years of photography. Seattle: University of Washington Press.

Burgin, V. (1982): Thinking photography. London: Macmillan.

Debray, R. (1996): Media manifestos: on the technological transmission of cultural forms. London ; New York: Verso.

Eco, U. (1975): La struttura assente: introduzione alla ricerca semiologica. Milano: Bompiani.

Fausing, B., and Larsen, P. (1980): Visuel kommunikation. København: Medusa.

Fausing, B., Larsen, P., and Dansklærerforeningen. (1982): Billeder: analyse og historie. Varde: Dansklærerforeningen.

France. Ministère de la culture de la communication des grands travaux et du Bicentenaire. (1989): Les multiples inventions de la photographie: Cerisy-la-Salle, 29 septembre-1er octobre 1988. Paris: Diffusion Picard.

Frizot, M., and Harding, C. (1998): A New history of photography. Köln: Könemann.

Hanru, H., Obrist, H.-U.(1997): Cities on the move. Ostfildern-Ruit: Hatje.

Hausken, L. (1998): Om det utidige: medieanalytiske undersøkelser av fotografi, fortelling og stillbildefilm. Bergen: Institutt for medievitenskap, Universitetet i Bergen.

Hine, L. (1909): "Social Photography", in A. Trachtenberg (Ed.), Classic essays on photography. New Haven, Conn.: Leete's Island, 1980.

Hoel, A.S. (1996): Det fikserte blikk: om øyemetaforens betydning for ulike forestillinger om fotografi. Trondheim: A.S. Hoel.

Johannesson, L. (1978): Den massproducerade bilden: ur bildindustrialismens historia. Stockholm: AWE/Gebers.

Kierulf, I.N. (2001): Det returnerte blikket: portrettfotografiet i samtidskunsten med hovedfokus på Mette Tronvolls Double Portraits. Bergen: [I.N. Kierulf].

Kracauer, S. (1927): "Die Photographie", Ornament der Masse. Frankfurt a.M.: Suhrkamp, 1963.

Kracauer, S. (1965): Theory of Film. The Redemption of Physical Reality. London: Oxford University Press.

Larsen, P. (1991): Det private øje. Et essay om billeder og blikke. København: Akademisk forlag.

Lien, S. (1998): "Slap-dash" og sterke bilder: en studie i punk- og postpunkperiodens portrettestetikk. Bergen: Universitetet i Bergen Det historisk-filosofiske fakultet.

Metz, C. (1985): "Photography and Fetisch", in October. 34.

Mitchell, W.J. (1992): The reconfigured eye: visual truth in the post-photographic era. Cambridge, Mass.: MIT Press.

Mitchell, W.J.T. (1994): Picture theory: essays on verbal and visual representation. Chicago: University of Chicago Press.

Newhall, B. (1937): Photography, 1839-1937. New York,: The Museum of modern art.

Pearson, K. (1914): The life, letters and labours of Francis Galton. Cambridge [Eng.]: University press.

Peirce, C.S., Kloesel, C.J.W., and Houser, N. (1998): The essential Peirce: selected philosophical writings, Vol. 2, 1893-1913. Bloomington: Indiana University Press.

Sandbye, M. (1992): Det iscenesatte fotografi: fem amerikanske fotografer: Duane Michals, Les Krims, Joel-Peter Witkin, Cindy Sherman og Eileen Cowin. København: Forlaget Politisk Revy.

Sander, A., Keller, U., and Sander, G. (1980): Menschen des 20. Jahrhunderts: Portraitphotographien 1892-1952. München: Schirmer/Mosel.

Sherman, C. (1990): Untitled film stills. London: Cape.

Solomon-Godeau, A. (1991): Photography at the dock: essays on photographic history, institutions, and practices. Minneapolis: University of Minnesota Press.

Solomon-Godeau, A. (1997): Male trouble: a crisis in representation. London: Thames and Hudson.

Sontag, S. (1979): On photography. London: Penguin.

Tagg, J. (1988): The burden of representation: essays on photographies and histories. Amherst: University of Massachusetts Press.

Trachtenberg, A. (1980): Classic essays on photography. New Haven, Conn.: Leete's Island Books.

Westerbeck, C., and Meyerowitz, J. (1994): Bystander: a history of street photography. London: Thames and Hudson.

FOTOGRAFIET I KULTUREN