Norsk medieforskerlag

Grupper

Gruppeleder: Hendrik Storstein Spilker, NTNU, og Anders Fagerjord, UiO
Program

I denne gruppa diskuteres både samfunnsvitenskapelige og humanioraorienterte temaer knyttet til digitale medier, f.eks. utviklingen av nye og gamle genre i de digitale mediene, hypertekst, multimodalitet, virtuelle fellesskap, digitale mediers historie, teorier om nettverkssamfunnet og informasjonssamfunnet, osv. Alle fruktbare teoretiske innfallsvinkler kan trekkes inn og gruppen ønsker velkommen til både empiriske og teoretiske papere.

Gruppeledere: Torill Aalberg, NTNU, og Kjersti Thorbjørnsrud, UiO
Program

Politisk kommunikasjon er i dagens samfunn preget av nyhetsmedienes krav og logikk, og mediene fungerer i politiske prosesser både som kanaler, arenaer og aktører. Både for regjeringer og opposisjonspartier er den definisjonsmakten som mediene forvalter av stor betydning. For enhver som vil vinne makt og utøve makt, spiller talehandlinger og symbolproduksjon en viktig rolle. Kjennskap til og bruk av ulike typer medieretorikk er blitt en vesentlig del av politikken.

Arbeidsgruppa ønsker velkommen alle papers som drøfter slike og beslektete aspekter ved politisk kommunikasjon, nyhetsjournalistikk og politisk journalistikk

Gruppeledere: Barbara Gentikow, UiB
Program

Mediebruksforskningen har ikke vært særlig høyt prioritert i de siste 10 års skandinavisk medieforskning. Dette til tross for at en rekke spørsmål vedrørende tradisjonell mediebruk stadig er ubesvarte, og til tross for at de nye medier gjør brukerne mer sentrale enn noen gang før. Behovet for en fornyet forskningsinnsats er altså stort. Ikke minst finnes det et behov for begrepsavklaringer, metodediskusjoner og teoriutvikling.

Begrepene publikum eller resepsjon er ikke alene dekkende for å beskrive relasjonen mellom mediene og brukerne i forhold til dagens nye medier. Den daværende teorien om at medieresepsjon er en interaksjon mellom tekst og leser var en nyvinning i sin tid, men denne interaksjonen er ikke ensbetydende med den interaktiviteten nye medier åpner for.

Gruppen åpner for en sterkere vekt på relasjonen mellom brukerne og mediene (både tradisjonelle og nye) som teknologi, ikke minst mht. brukergrensesnittet, for en fornyet metodedebatt som inkluderer både kvalitative og kvantitative undersøkelser, og for teoriutvikling. Den siste kan ta utgangspunkt i nye medier, men burde, vice versa, også kunne levere viktige innspill til å forstå ubesvarte spørsmål mht. tradisjonell mediebruk.

Gruppeledere: Gunnar Iversen og Anne Marit Myrstad, NTNU
Program

I denne gruppen vil temaene og problemstillingene knyttes til ulike mediehistoriske perspektiv: mediehistorieteori, mediehistoriske linjer og temaer eller mediehistoriske cases; eksempler fra ulike tidsrom og med ulike medier. Gruppelederne vil legge vekt på at så langt som mulig bør de ulike temaer ses i lys av konferansens overordnete tema. Det er dermed ønskelig at de ulike papers til en viss grad også tematiserer globalisering.

Aktuelle problemstillinger er:

  • Mediehistorie i globaliseringens tidsalder
  • Mediehistorie i lys av globalisering
  • Globaliseringens påvirkning på mediehistorien
  • "Det nasjonale" i lys av globalisering
  • Vedlikehold av nasjonalitet gjennom medier
  • Har mediene alltid vært transnasjonale og globaliserende?
  • Mediehistorisk spesifisitet?
  • Mediehistoriske cases eller dypdykk

Gruppeleder: Beathe Due, UiO
Program

Gruppen tar imot teoretiske og empiriske bidrag som kritisk diskuterer ulike aspekter ved globalisering, internasjonalisering, og spenningene mellom de globale og de lokale nivåer i medier og kulturer. Sentrale begreper er etnisitet, rasisme, identitetsdannelse, annerledeshet og kulturkonflikt, kjønn og stereotypier, utenriksdekning og tredje verden. Teoretiske tilnærminger vil kunne være globaliseringsteorier, postkolonial teori, interkulturell kommunikasjon, utviklingskommunikasjon, osv. Dette vil kunne studeres i mediene på ulike nivå både på mikro og makroplan, for eksempel med hensyn til struktur, eierskap, tekstanalyser, samt studier av lesere eller mediebrukere. Paperne vil kunne være empirisk basert i Norge eller i resten av verden. Komparative perspektiver er velkomne.

Gruppeleder: Johan Roppen, HiVo
Program

Økonomiske perspektiv har dei siste åra vorte stadig viktigare for alle deler av verksemda for alle typer media. Nye aktørar kjem inn på mediemarknaden ut frå eksplisitte økonomiske motiv og utfordrar dei etablerte aktørane si rolleforståing.

Endringane reiser spørsmål som: Korleis blir mediedebatten påverka av utviklinga, korleis responderer medieinstitusjonane, korleis blir produksjonsvilkåra for redaksjonelt og kreativt arbeid endra, kva konsekvensar får dette for synet på publikum og korleis blir handlingsromet for for mediepolitikk og -regulering. Endringane utfordrar også medieforskinga som no blir avkrevd større innsikt i økonomiske perspektiv.

Gruppeledere: Anne Gjelsvik og Stig Kulset, NTNU
Program

Fiksjonsgruppen har film- og fjernsynsfiksjon som sitt kjerneområde. Emner som tematiserer de audiovisuelle medienes estetikk er særlig velkomne, men gruppen er åpen både for teoretiske, analyse-metodiske eller tematisk orienterte paper. Tema for paper vil kunne omhandle emner som bilde, lyd, genre eller stil i såvel fjernsyn, film eller dataspill (eller feks konvergens mellom disse) eller mer teoretiske orienterte emner knyttet til fortelling og fiksjon.

Gruppeleder: Aud Sissel Hoel og Sara Brinch, NTNU
Program

Visuell kultur og visuelle studier er et voksende, tverrfaglig forskningsfelt der forskere med ulik bakgrunn, som for eksempel medievitenskap, kunsthistorie, litteraturvitenskap, filmvitenskap, filosofi, antropologi, møtes i en interesse for bildemedienes teori og estetikk. Paper som omhandler moderne visuelle uttrykksformer (fotografi, film, reklame, fjernsyn, digitale medier, videokunst - eller også: moter, tegneserier, røntgen, postkort, Disneyland, musikkvideo, overvåkningskamera, virtuell virkelighet…) eller teoretiske problemstillinger som angår sanselighet, teknikk og mediering ønskes velkommen.

 

Gruppeledere: Espen Ytreberg og Vilde Schanke Sundet, UiO
Program

I denne arbeidsgruppa diskuteres et vidt spekter av problemstillinger knyttet til multiplattform-medier, det vil si tjenester, formater og konsepter der to eller flere teknologiske plattformer kombineres. Noen typiske eksempler er Big Brother, Idol, Svisj, nettaviser, blogger, communities, mobil-tv, og enkelte typer dataspill. Satsingen på multiplattform-medier har vært sentral for en rekke medieinstitusjoner siden slutten av 1990-tallet, og har utgangspunkt i digitalisering, konvergens og fremveksten av nye medieplattformer som internett og mobiltelefon. Arbeidsgruppa har blant annet fokus på multiplattform-medier som kombinerer massemediering med interpersonell mediering på en slik måte at mottakerapparatet også er sendere. Aktuelle forskningsemner kan for eksempel være; strategier og prioriteringer i mediebransjen, medieindustriell styring vs. brukerstyring; nye former for publikumsdeltakelse og publikumsaktiviteter; regulering; designutvikling; profesjonsutvikling osv. Alle papers med teoretiske og/eller empiriske problemstillinger knyttet til slike og nærliggende temaer ønskes velkommen.

Abstracts (200-300 ord) sendes til gruppeleder innen 15. juni. Gruppelederne aksepterer eller avviser på denne bakgrunn paperet (evt anbefaler annen gruppe).

Paperet sendes til gruppeleder innen 15. september. Gruppeledelsen distribuerer det videre til gruppens medlemmer. Titler og abstracts (ikke papers) presenteres på nettsiden som ledd i gruppeprogrammet. Korrespondansen med gruppeledelsen (innsending av abstract og papers) skjer fortrinnsvis per e-post.

Arbeidsgruppene er i hovedsak innrettet på å organisere diskusjoner rundt skriftlig fremlagte papers.

Med et paper mener vi et utkast til en akademisk artikkel på 12-20 sider (maks 25 sider, 12pkt, 1 1/2 linjeavst). (Et paper kan f.eks. ikke være et kapittel fra en allerede publisert bok.)

Normalt gis 30 minutter per paper: 5 min til å presentere paperet, 5-10 min til en kommentator og 15 min til allmenn diskusjon. Hvis det blir for mange papers i en gruppe, bør ledelsen vurdere å dele gruppa i noen av sesjonene (tematisk deling kan være aktuell).

Alle har rett til å presentere og få respons på engelsk eller norsk etter behov.

Forslag om nye grupper må sendes NML innen 1.mars 2006 (leif.larsen@infomedia.uib.no)